Ektevielse

Alle som ønsker å gifte seg katolsk må gå gjennom et forberedende kurs

Ekteskapet feires i vår kirke som et sakrament, hvor ektefellene lover hverandre Guds trofasthet og kjærlighet. Det er ektefellene selv som meddeler hverandre sakramentet. Presten/diakonen stadfester og velsigner ekteskapet.

I Norge er en kirkelig vielse gyldig for staten, idet menighetsprestene og diakonene er vigselsmenn for Den norske stat. Katolikker som vil inngå ekteskap, må kontakte en av prestene eller diakonene i god tid før bryllupet. Sammen med ham og sognekontoret fastsettes dato og tidspunkt for vielsen. Presten eller diakonen har flere samtaler med brudeparet for ekteskapsprøving og forberedelse av vielsen.

Ekteskapsforberedende kurs er obligatorisk for alle som skal gifte seg katolsk. Undervisningen avtales med presten.

Brudefolkene må ha med:

– Dåpsattest (katolikker må skaffe seg en dåpsattest som ikke er eldre enn seks måneder, utskrevet fra den menighet hvor de ble døpt).

– Utskrift av opplysninger registrert i Det sentrale folkeregister som fåes på folkeregisteret

– Utenlandske statsborgere må skaffe ugiftattest fra hjemlandets myndigheter

– Om man er gift borgerlig og ønsker å få oppvurdert ekteskapet sitt til et sakrament, må en fremlegge en borgerlig vielsesattest.

Ved ekteskap mellom en katolikk og en ikke-katolikk, ønsker Kirken å sikre at den katolske part skal ha frihet til å leve sin tro og oppdra eventuelle barn som katolske kristne. Før ekteskapet inngås, erklærer katolikken at han/hun vil gjøre sitt beste for å dele sin tro med barna. Den ikke-katolske part erklærer at han / hun er gjort kjent med dette løftet, og respekterer det.

Brudeparet må erklære overfor presten, at:

– de gifter seg med hverandre frivillig og uten tvang

– at de vil være gift med hverandre livet ut

– at de vil ta imot barn – hvis Gud vil gi dem noen – og oppdra disse i Kristi ånd.

Under brudevielsen gjentar de denne erklæringen før de gir hverandre løftene om troskap. Dispensasjon må innhentes – fra sognepresten for å inngå ekteskap med en ikke-katolsk døpt kristen (mixta religionis). – fra biskopen gjennom presten for å inngå ekteskap med en udøpt (disparitas cultus). – fra biskopen gjennom presten for å inngå ekteskap i nærvær av annen enn en katolsk prest eller diakon, f.eks. for en luthersk prest (forma canonica).